Buesperregammen

Den tradisjonelle samiske boligen kalles gamme, goahti på samisk, og er konstruert av tre, never og torv. Den eldste gammen er av typen buesperregamme, som heter bealljegoahti på samisk. Den består av et indre skjelett av to sett buede trestammer, kalt bealljek. For å få slike buede sperrer må man lete etter bjørketrær som vokser i skråninger. Trærne her bøyer seg ved rota for å kunne vokse loddrett opp. Det er altså den nedre og tykkeste delen av bjørka som danner buen.

I motsetning til den senere stavgammen, som hadde et firkantig gulvplan, hadde buesperregammen et nesten rundt gulvplan. I midten hadde man et steinsatt ildsted, som kalles árran på samisk.

Skriftlige kilder fra 1700-tallet forteller at rommet i gammen var inndelt i inntil ni avdelinger eller små rom. Inndelingen var markert med stokker eller steiner. Hovedinndelingen gikk tvers over gulvet fra døråpningen til bakveggen. I midten av denne seksjonen lå ildstedet. På begge sider av døra ble det lagt stokker som gikk fram til ildstedet. Rommet mellom døra og ikdstedet ble kalt uksa, som betyr dør eller utgang. Fra ildstedet og bakover mot bakveggen ble det likeså lagt to trestokker. Rommet de dannet ble kalt boaššu, og var et hellig område. I tillegg kunne rommene på hver side av ildstedet være inndelt i flere avdelinger der folk sov, spiste og hadde sine gjøremål.

Ulike kvinnelige guddommer hadde tilhold i uksa, boaššu og árran. Det var også regler for hvor ulike familiemedlemmer og gjester skulle oppholde seg i boligen.

English 
Tilbake Tips en venn!
 

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player