Urgraver

Samene har i førkristen tid gravlagt sine døde på mange måter. De døde kunne bli lagt i pulker som ble plassert på trestativer, oppe i store trær, eller i hule trestammer direkte på jordoverflaten. Slike graver har naturlig nok etterlatt få spor. Jordgraver er også kjent fra store deler av det samiske bosetningsområdet. Disse er ofte markert med steiner på overflaten.

Men den mest utbredte samiske gravformen er såkalte urgraver, der de døde har vært lagt ned i steinurer og i bergsprekker og berghuler. I steinurene har man dels utnyttet naturlige rom under store steiner og under berg, og dels bygd gravkamre av stein. Kamrene ble noen ganger markert av en røys på overflaten. I noen av disse urgravene er det også funnet pulkbegravelser.

Et karakteristisk trekk ved samisk gravskikk er at hele eller deler av den dødes kropp har vært svøpt eller sydd inn i bjørkenever. Med seg i graven har de døde fått personlige saker som redskaper og smykker. Det er også funnet dyrebein i graver. Dyrebeina kan ha vært ofringer til gudinnen Jábmeáhkká som hersket i dødsriket, slik at hun kunne skape nye dyr.

Alle de eldste urgravene, datert til det siste årtusen f. Kr., er funnet i Varanger. Også i senere perioder er antallet slike graver høyt i Varanger. De seneste gravene er datert til 1700-tallet e.Kr.

English 
Tilbake Tips en venn!
 

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player